Er skolen min tilpasset den digitale verden?

Er min skole tilpasset den digitale verden?

Etter å ha vært ute av videregående skole i noen år begynte jeg i fjor på igjen og da som avdelingsleder. En ser at noen endringer har skjedd og at kunnskapsløftet har blitt noe bedre forankret i skolene.  Det har skjedd skifte av politisk regjering nye kunnskapsministre har kommet og gått men alle med en kjepphest om at digitale verktøy er avgjørende for å ruste elevene for framtiden.

Det som kanskje overrasker meg litt er å se at utviklingen innenfor bruk av IKT i skolen ikke har har vært så stor som i samfunnet for øvrig. Vi har en rivende utvikling  i IKT-verdenen og samfunnet rundt oss blir stadig mer og mer digitalisert.

Som et eksempel tar jeg fram min gamle far på 87 som ikke er av den typen som har tatt dataverktøy i bruk men han kan ikke distansere seg fra det. Det gjelder alt fra avlesing av strøm, forsikringsmeldinger, NAV osv. osv. Han har store problemer med å få utført alle de oppgaver han skal på grunn av at han ikke har kunnskap om data.

Sist jeg jobbet i skolen ble det innført en «tvangsdigitalisering» av diverse arbeider ved min skole. Bestilling av møterom skulle skje digitalt. IOP’er skulle fylles ut digitalt, alle møteinnkallelser skulle skje digitalt. Jeg jobbet da tett med en dame som var i midten av 60-årene og hun hadde ikke brukt data tidligere. Dette ble et stort problem for henne og hun ble sykemeldt da dette ble en såpass stor belastning for henne. Jeg så at dette ikke bare gjaldt henne ved den skolen men mange flere og det ble faktisk så ille at når det gjaldt booking av møterom måtte vi gå tilbake til den tradisjonelle ”møterombestillingsboka” i papirformat, festet på møteromsdøra.

Jeg tenkte da jeg kom tilbake til videregående skole forrige vinter at dette var et problem som var over da som sagt at utviklingen har skjedd i rekord fart.

Hva møter  meg?

Papir på papir på papir…… Kollegaer som ikke kunne åpne sin e-post, planer i papirformat og kø på kopirommet for å kopiere opp papirer til elevene.

PC-ordning er innført og elevene skal lære seg å hente informasjon fra nettet. Lærere skal bl.a. via data føre fravær, føre karakterer, gi tilbakemeldinger til elever og foresatte osv osv.

Jeg hører stadig vekk at de ikke kommer inn på fronter, skolearena fungerer ikke slik det er ønsket og jeg ser at mailer ikke blir besvart. Ved en konfrontasjon om det får jeg til svar at de ikke har mottatt mail…. For å få slutt på dette arrangerete jeg en hel dag med opplæring i outlook. For meg er det en nødvendighet å kunne kommunisere via mail med mine medarbeidere. På kursdagen ble det oppdaget at en av lærerne hadde 520 uåpnede mailer….. Med disse ”oppdagelser” stiller jeg spørsmål til hvordan data kan bli en naturlig del av skolehverdagen. Når et kollegie på mange titalls personer ikke klarer å åpne en mail og svare da spør jeg hvilket forhold har de til data? Hvordan kan en da forvente at undervisninga skal legges opp opp mot det?

 Frustrasjonen blant lærerne er stor over at  elevene er på sosiale medier og ser på filmer i stedenfor å delta aktivt i undervisningen. Dette har blitt den største konkurrenten til å fange oppmerksomhet og det er nettet som vinner.

Det virker som data og spesielt sosiale medier blir en trussel for mange lærere. Jeg skulle ønske at det kunne snues en holdning og at en fikk en åpen dialog med elevene hvordan en kan bruke nettet aktivit i undervisning da som en informasjonskilde.

IKT-planer er utarbeidet for mange skoler. Planene er greie men det er nok tilpasninga og evnen til å gjennomføre planene det skorter litt på.