Lederutfordringer knyttet til IKT

Lederutfordringer knyttet til IKT

Ved min skole ser jeg at det stadig vekk er diskusjon i  ledergruppa hvem som har ansvar for mye av det digitale arbeidet ved skolen. Her gjelder det spesielt nye datasystemer som lærerne bruker og som til tider mange har problemer med, til enklere saker om hvem har ansvaret for å legge ut informasjon på hjemmesiden vår.

Selv om jeg er leder har jeg ikke mulighet til kunne hvert system like godt. Det er nok mange som forventer at jeg skal kunne Fronter, Novaschem, Sats, Visma, ESA, Agresso, system for føring av fravær og alt som ligger i office-pakken.

Med alt det andre som ligger til lederrollen har jeg ikke mulighet til å kjenne disse programmene veldig godt men jeg vet noe og kan bruke dem stort sett til det jeg ønsker.

Mange av disse programmene bruker en sjelden og noen ganger må en bruke mye tid for å klare å huske på  igjen hvordan en bruker det.

Som leder er det mye informasjon som skal ut og mye informasjon legges ut via nettet. Jeg har også et ansvar for at elevne gies den opplæring de skal ha i forhold til IKT.

Vi har nylig avholdt et møte i en klasse der alle lærere deltok i tillegg til elevene. Tema var læringsmiljøet og da ble det spesielt rettet fokus mot at elevne er på nettet istedenfor å følge undervisninga. Dette skaper stor frustrasjon for lærerene som ikke klarer å ta kontroll over dette i klasserom. De såkalt stenger netett men elevene klarer å koble seg opp mot gjestenett eller evt. andre nett.

Min utfordring blir å få disse to ”gruppene” til å samarbeide og finne løsninger der nettet blir en informasjonskilde og et positivt verktøy både for elever og lærere.

Aksjonslæring

Kan FYR føre til aksjonslæring?

Aksjonslæring kan defineres som en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegaer der intensjonen er å få gjort noe (Tiller 2006:52)

Vi er en typisk yrkesfagskole med 6 avdelinger derav 1 fellesfagavdeling som jobber på tvers av de 5 andre avdelingene.

På vår skole er det ingen delingskultur noe som fører til at hver avdeling blir lukket og derav liten og ingen refleksjon over tverrfaglig samarbeid.

Ledelsen har nå bestemt at FYR skal iverksettes ved vår skole og fellesfaglærere er nå skolerte og skal da drive opplæring på programfaglærere hvordan de kan samhandle om yrkesretting av fellesfagene.

Gjennom FYR vil regjeringen styrke arbeidet med økt gjennomføring og kvalifisering av gode fagarbeider gjennom omfattende omstrukturering av fag- og yrkesopplæringen. Fellesfagene i videregående skole skal bli mer relevante for yrkeslivet.

Med denne klare beskjeden fra regjeringen vil det for vår skole bli en utfordring å finne gode prosesser for å klare samhandlingen mellom programfag og fellesfag. Utfordringen vil ligge i at vi ikke har tradisjon for samarbeid på tvers.

Skolering av lærerne starter nå opp.  Min oppgave som avdelingsleder blir å følge dette tett og se om samarbeidet mellom fellesfag og programfag er slik som intensjonene i FYR er.

Jeg må kvalitetssikre de opplegg som er . Jeg må se at de riktige personer er satt inn og at oppgavene til elevene har en relevans til programområdet.

I tillegg er jeg nødt til å åpne et samarbeid med de andre avdelingene og få ta del i de erfaringer de gjør seg. Jeg vet at spesielt 1 avdeling har lykkes noe med denne implementeringen.

For vår avdeling vil det være en styrke med en større FYR-satsing. Jeg ser at mange av elevene har karakteren 1 og IV i fellesfagene.  Fagene blir virkende uinteressant for elevene og de skjønner ikke hva de skal med norskfaget i eksempelvis baker og konditoryrket. Med å få elevene til å skjønne norskfaget på en bedre måte gjennom å klare å synliggjøre det opp mot yrket har jeg en tro på at faget vil få en annen interesse og at elevene skjønner hvilket behov de har for norsk som eksempel baker.

Både fellesfag lærere og programfag lærere har en vei å gå med at de får et langt større tverrfaglig samarbeide. Min mening er at disse to grupperingene vet for lite om hverandre fagområde og hvilke undervisningsopplegg kan de samarbeide om.

For min del vil det bli viktig å evaluere opplegget med jevne mellomrom spesielt nå i starten. Samtidig vil det bli interessant å se om satsinga vil gi utsalg på karakterene.

Er skolen min tilpasset den digitale verden?

Er min skole tilpasset den digitale verden?

Etter å ha vært ute av videregående skole i noen år begynte jeg i fjor på igjen og da som avdelingsleder. En ser at noen endringer har skjedd og at kunnskapsløftet har blitt noe bedre forankret i skolene.  Det har skjedd skifte av politisk regjering nye kunnskapsministre har kommet og gått men alle med en kjepphest om at digitale verktøy er avgjørende for å ruste elevene for framtiden.

Det som kanskje overrasker meg litt er å se at utviklingen innenfor bruk av IKT i skolen ikke har har vært så stor som i samfunnet for øvrig. Vi har en rivende utvikling  i IKT-verdenen og samfunnet rundt oss blir stadig mer og mer digitalisert.

Som et eksempel tar jeg fram min gamle far på 87 som ikke er av den typen som har tatt dataverktøy i bruk men han kan ikke distansere seg fra det. Det gjelder alt fra avlesing av strøm, forsikringsmeldinger, NAV osv. osv. Han har store problemer med å få utført alle de oppgaver han skal på grunn av at han ikke har kunnskap om data.

Sist jeg jobbet i skolen ble det innført en «tvangsdigitalisering» av diverse arbeider ved min skole. Bestilling av møterom skulle skje digitalt. IOP’er skulle fylles ut digitalt, alle møteinnkallelser skulle skje digitalt. Jeg jobbet da tett med en dame som var i midten av 60-årene og hun hadde ikke brukt data tidligere. Dette ble et stort problem for henne og hun ble sykemeldt da dette ble en såpass stor belastning for henne. Jeg så at dette ikke bare gjaldt henne ved den skolen men mange flere og det ble faktisk så ille at når det gjaldt booking av møterom måtte vi gå tilbake til den tradisjonelle ”møterombestillingsboka” i papirformat, festet på møteromsdøra.

Jeg tenkte da jeg kom tilbake til videregående skole forrige vinter at dette var et problem som var over da som sagt at utviklingen har skjedd i rekord fart.

Hva møter  meg?

Papir på papir på papir…… Kollegaer som ikke kunne åpne sin e-post, planer i papirformat og kø på kopirommet for å kopiere opp papirer til elevene.

PC-ordning er innført og elevene skal lære seg å hente informasjon fra nettet. Lærere skal bl.a. via data føre fravær, føre karakterer, gi tilbakemeldinger til elever og foresatte osv osv.

Jeg hører stadig vekk at de ikke kommer inn på fronter, skolearena fungerer ikke slik det er ønsket og jeg ser at mailer ikke blir besvart. Ved en konfrontasjon om det får jeg til svar at de ikke har mottatt mail…. For å få slutt på dette arrangerete jeg en hel dag med opplæring i outlook. For meg er det en nødvendighet å kunne kommunisere via mail med mine medarbeidere. På kursdagen ble det oppdaget at en av lærerne hadde 520 uåpnede mailer….. Med disse ”oppdagelser” stiller jeg spørsmål til hvordan data kan bli en naturlig del av skolehverdagen. Når et kollegie på mange titalls personer ikke klarer å åpne en mail og svare da spør jeg hvilket forhold har de til data? Hvordan kan en da forvente at undervisninga skal legges opp opp mot det?

 Frustrasjonen blant lærerne er stor over at  elevene er på sosiale medier og ser på filmer i stedenfor å delta aktivt i undervisningen. Dette har blitt den største konkurrenten til å fange oppmerksomhet og det er nettet som vinner.

Det virker som data og spesielt sosiale medier blir en trussel for mange lærere. Jeg skulle ønske at det kunne snues en holdning og at en fikk en åpen dialog med elevene hvordan en kan bruke nettet aktivit i undervisning da som en informasjonskilde.

IKT-planer er utarbeidet for mange skoler. Planene er greie men det er nok tilpasninga og evnen til å gjennomføre planene det skorter litt på.

Studier

 Rektorstudiet er godt i gang og vel så det. Samling igjen og det er ikke hvilket som helst klasserom vi har men det er altså på Radisson Blu i Tromsø.  Sånn er det vel å være student i en alder av 50.
Flere ting som er kjekt med å være student i en alder av 50 er at her møter man mange med en langt større lvserfaring enn i studentlivet i 20 åra..... Gode diskusjoner om hva som kan gjøre skolehverdagen bedre. Gode innspill for Røe Isaksen...;-)

Ingen ny "fotballfrue" på gang men kanskje blir det noe om et helt vanlig liv….